Min Henrik

I går var det en måned siden jeg og Henrik ga hverandre vert vår ja. Og på den måneden har jeg sett Henrik 3 dager. Resten av tiden har han vært i USA. Han skal bli der en stund til, 20 dager faktisk. Det er flere som lurer på hvordan det går når han er så mye,og lenge borte. Men viss du vil at det skal fungere så fungerer det. Jeg vil være med Henrik uansett hvor langt vekk han er i fra meg og Olivia. Vi snakker regelmessig på facetime, og Henrik sender snap i det han våkner. Det er noe jeg ser frem til hver dag. Olivia merker det ikke så veldig nå. Hun er litt for liten til å fortså hvorfor pappa er her, og plutselig ikke er det. Vi savner han fælt, og gleder oss til han kommer hjem igjen! Selv om vi har vært fra hverandre de siste 28 dagene, så elsker jeg han bare mer og mer for hver dag som går forbi.

Jeg er så stolt av mannen min som får til det han gjør! Tenk årsbeste i verden etter årets første løp, og det første løpet etter et år med skade! Jeg vet at treningen går bra, men ønsker deg uansett masse lykke til med treningene frem over. Tenk så heldig jeg er som har deg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s